Geografiske informasjonssystemer (GIS) har blitt et kraftfullt verktøy for myndigheter, forsyningsselskaper og private organisasjoner.
Hos JSAN Consulting Group tilbyr vi banebrytende geospatiale teknologiløsninger for å hjelpe deg med å utnytte kraften i stedsbaserte data. Vi spesialiserer oss på digital kartlegging, datakonvertering, datainnsamling, datamigrering og -vedlikehold, databehandling og -manipulering, geobehandling og romlig analyse, 3D-romlig modellering og visualisering, samt GeoAI. Vårt team av erfarne GIS-eksperter er dedikert til å levere omfattende kartlegging, analyser og visualiseringstjenester skreddersydd etter dine behov.
Våre geospatiale eksperter mestrer utvikling av AI-drevne løsninger på ledende GIS-plattformer. Vi migrerer, integrerer og standardiserer data sømløst på tvers av forsynings-, telekom-, byutviklings-, eiendoms- og gruvesektoren.
Våre GIS-utviklere, nettverkskartleggingseksperter og GIS-analytikere er klare til å veilede ditt prosjekt. Utover kartlegging integrerer vi plattform-, ERP- og testløsninger, og skaper skreddersydde løsninger som skiller seg ut i markedet.t.
GATEVISNING (FELT) DATAINNSAMLING
Gatevisning (Felt) Datainnsamling refererer til prosessen med å fange og samle inn bildedata og geospatiale posisjonsdata for veinett, bygninger og andre objekter fra gateperspektiv. Denne dataen samles vanligvis inn ved hjelp av kjøretøy utstyrt med flere kameraer montert på taket, som tar 360-graders panoramabilder med jevne mellomrom, samt andre sensorer som samler inn geografisk informasjon mens de kjører på offentlige veier. Kameraene er synkronisert med GPS-mottakere for å registrere den nøyaktige posisjonen til hvert bilde.
Gatevisningsdata brukes ofte i kartleggingsapplikasjoner, navigasjonssystemer, byplanlegging og en rekke andre bruksområder som krever detaljerte og nøyaktige representasjoner av det fysiske miljøet.
Samlet sett spiller gatevisning-datainnsamling en avgjørende rolle i å skape detaljerte og presise kart, forbedre navigasjonssystemer, gi visuell kontekst for bedrifter og landemerker, samt bistå i bruksområder som byplanlegging, transportforvaltning og virtuell turisme.
Innendørs og utendørs fotgjengerkartlegging
Innendørs og utendørs fotgjengerkartlegging innebærer innsamling og representasjon av detaljerte romlige data om fotgjengerruter, interessepunkter og andre relevante elementer i både innendørs og utendørs omgivelser. Målet er å tilby nøyaktige og omfattende kart som gjør det mulig for brukere å navigere og utforske disse områdene effektivt.
Her er en oversikt over innendørs og utendørs fotgjengerkartlegging:
Innendørs gangkartlegging fokuserer på å fange og representere utformingen og egenskapene til innendørs områder, som bygninger, kjøpesentre, flyplasser og museer. Prosessen innebærer vanligvis følgende trinn:
- Datainnsamling
Innendørs gangkartleggingsdata samles inn ved hjelp av spesialiserte teknikker og teknologier, som laserskanning, innendørs posisjoneringssystemer (IPS) eller manuell kartlegging. Laserskanning fanger detaljerte 3D-punktdatasett av innemiljøet, mens IPS er avhengig av sensorer, Wi-Fi eller Bluetooth-beacons for å spore brukerposisjoner.
- Databehandling
De innsamlede dataene behandles for å lage nøyaktige representasjoner av innendørs områder, inkludert plantegninger, korridorer, rom, trapper, heiser og interessepunkter. Dette innebærer datafiltrering, fjerning av støy, datafusjon og justering av flere skanninger eller sensoravlesninger.
- Kartlegging og visualisering
De behandlede dataene brukes til å lage detaljerte innendørskart som viser utforming, gangveier og interessepunkter i bygninger. Disse kartene kan gjengis i ulike formater, for eksempel interaktive digitale kart for mobilapper eller nettbaserte plattformer, eller statiske plantegninger for skilting og veifinning.
Utendørs gangkartlegging fokuserer på å fange og representere gangveier, fortau, fotgjengerfelt og andre utendørselementer som parker, plasser og landemerker. Prosessen innebærer vanligvis følgende trinn:
- Datainnsamling
Utendørs gangkartleggingsdata samles inn ved hjelp av ulike teknikker, inkludert GPS-basert kartlegging, mobile kartleggingssystemer, flybilder og satellittbilder. GPS-mottakere og treghetsmålingsenheter (inertial measurement units, IMU) brukes til å fange opp posisjonskoordinater, retning og annen relevant data.
- Databehandling
De innsamlede dataene behandles for å lage nøyaktige representasjoner av utendørs gangveier og funksjoner. Dette kan innebære georeferering av dataene for å justere dem med et referansekart eller koordinatsystem, fjerning av støy eller unøyaktigheter, og integrering av tilleggsinformasjon som gatenavn og adresser.
- Kartlegging og visualisering
De behandlede dataene brukes til å lage detaljerte kart som viser gangveier, fotgjengerfelt, landemerker og andre utendørsfunksjoner. Disse kartene kan gjengis i ulike formater, for eksempel digitale kart for navigasjonssystemer, nettbaserte kart eller trykte kart for offentlig distribusjon.
Gangkartlegging har en rekke bruksområder, inkludert:
- Navigasjon og veifinning:
Gangkart hjelper brukere med å navigere gjennom komplekse utendørs- og innendørsmiljøer ved å gi veibeskrivelser, informasjon om interessepunkter og sanntidsposisjonering.
- Byplanlegging
Gangkartleggingsdata brukes i byplanlegging for å analysere fotgjengertrafikk, identifisere områder med trengsel og optimalisere utformingen av gangveier og offentlige rom.
- Tilgjengelighet
Gangkart kan hjelpe personer med nedsatt funksjonsevne med å finne tilgjengelige ruter og fasiliteter i bygninger og offentlige rom.
- Plassbaserte tjenester
Gangkartleggingsdata brukes av plassbaserte tjenesteleverandører til å levere målrettet informasjon, tilbud og anbefalinger til brukere basert på deres plassering og preferanser.
- Nødhjelpsrespons
Gangkartleggingsdata hjelper nødetater med raskt å lokalisere og navigere innenfor bygninger under redningsoperasjoner.
Luftkartdata-innsamling
Luftkartdata-innsamling innebærer innhenting av høyoppløselige bilder og annen geospatial informasjon fra et forhøyet perspektiv ved hjelp av luftbårne plattformer som fly, helikoptre, droner eller satellitter. Luftkartlegging brukes ofte til å lage detaljerte og oppdaterte kart, gjennomføre miljøvurderinger, overvåke endringer i arealbruk og støtte ulike applikasjoner som krever presise romlige data.
Avhengig av de spesifikke kravene og målene for kartleggingsprosjektet, velges egnede sensorer. Disse kan inkludere digitale kameraer, LiDAR (Light Detection and Ranging)-systemer, termiske sensorer eller multispektrale sensorer. Flyplanlegging innebærer å bestemme optimale flyruter og høyde for å fange det ønskede dekningsområdet med nødvendig detaljnivå.
Flybasert datainnsamling gjøres ved å ta bilder eller sensoravlesninger fra de valgte luftbårne plattformene. Dette kan innebære at luftfartøyet flyr i et systematisk rutenettmønster og følger forhåndsdefinerte flyruter for å sikre full dekning av målområdet. Sensorene om bord fanger bilder eller samler inn andre data, som høydeinformasjon eller termiske målinger.
For å sikre nøyaktighet i flykartdata etableres bakkekontrollpunkter (GCP-er) på bakken. Disse GCP-ene har kjente posisjoner og brukes som referansepunkter for å knytte flybilder eller sensordata til jordens koordinatsystem. I tillegg brukes GPS (Global Positioning System) og IMU (Inertial Measurement Unit)-data som samles inn under flyturen for å bestemme luftfartøyets nøyaktige posisjon, orientering og vinkel.
De innsamlede flybildene eller sensordataene behandles ved hjelp av spesialisert programvare. Dette inkluderer ortorektifisering, som korrigerer forvrengninger forårsaket av terrenget og sensorens perspektiv for å skape nøyaktige, georefererte bilder. Hvis LiDAR-data er samlet inn, behandles de for å generere punktskyer eller 3D-modeller av terrenget. Ulike datakilder, som bilder og LiDAR, kan slås sammen for å skape sammensatte datasett med forbedret romlig informasjon.
De behandlede flykartdataene analyseres og brukes til å generere ulike typer kart og geospatiale produkter. Dette kan inkludere ortofoto (georefererte flybilder), digitale høydemodeller (DEM-er), 3D-modeller, kotekart, arealdekkekart og andre avledede produkter. Kartleggingsprogramvare benyttes for å analysere og hente ut verdifull informasjon fra flydataene.
Flykartdata gjennomgår kvalitetskontroll for å sikre nøyaktighet, fullstendighet og konsistens. Dette innebærer kontroll av bildejustering, dataintegritet og samsvar med prosjektspesifikasjoner. Validering kan inkludere feltverifisering, der feltundersøkelser eller bakkebaserte målinger utføres for å bekrefte nøyaktigheten av flydataene.
Matrikkelkartlegging (Cadastral Mapping)
Matrikkelkartlegging innebærer innsamling, registrering og visualisering av eiendomsgrenser, tomter og juridiske eiendomsrettigheter på et kart. Denne typen kartlegging brukes av myndigheter, byplanleggere, landmålere og eiendomsutviklere for å sikre nøyaktig dokumentasjon av landregistrering og arealforvaltning.
Den matrikulære kartleggingsprosessen begynner med grenseoppmåling, der autoriserte landmålere fysisk måler og markerer grensene for individuelle eiendommer. Dette innebærer bruk av spesialisert oppmålingsutstyr, som totalstasjoner eller GPS-mottakere, for å fastsette presise koordinater og referansepunkter.
Sammen med grenseoppmåling gjennomfører landmålere juridisk research for å samle informasjon om eiendomsrett, historiske registre, skjøter, tinglyste titler og annen relevant juridisk dokumentasjon. Denne informasjonen er essensiell for nøyaktig beskrivelse av eiendommer og fastsettelse av deres juridiske grenser.
Landmålerne samler inn feltdata, inkludert målinger, referansepunkter og annen relevant informasjon, som brukes til å opprette en matrikkeldatabase. Denne databasen inneholder romlige og attributtdata knyttet til hver eiendom, for eksempel eiendomsgrenser, areal, eieropplysninger og eventuelle heftelser eller restriksjoner.
Ved hjelp av datastøttet design (CAD) eller geografiske informasjonssystemer (GIS) blir de innsamlede dataene brukt til å lage matrikkelkart. Oppmålingsmålinger og eiendomsbeskrivelser integreres i kartleggingsprogramvaren, og eiendomsgrenser tegnes og georefereres for å tilpasses et koordinatsystem eller referanseramme.
Matrikkelkart og databaser krever regelmessig vedlikehold og oppdatering for å gjenspeile endringer i eiendomsrett, oppmålingsdata, oppdelinger, sammenslåinger eller andre modifikasjoner av eiendommene. Dette innebærer å integrere nye oppmålingsdata, oppdatere eierinformasjon og sikre nøyaktigheten og aktualiteten til matrikkelinformasjonen.
Matrikkelkartlegging integreres ofte med arealforvaltningssystemer, som eiendomsregistre eller landinformasjonssystemer, for å skape en helhetlig plattform for forvaltning av eiendomsrelatert informasjon. Denne integrasjonen muliggjør effektiv eiendomsregistrering, eiendomstransaksjoner og tilgang til matrikkelinformasjon for offentlige myndigheter, landmålere og allmennheten.
Forsyningskartlegging (Utility Mapping)
Intelligent bruk av data har blitt nøkkelen til effektiv håndtering av daglige operasjoner i moderne forsyningsselskaper. Øk din operasjonelle effektivitet ved å bli en ekte datadrevet forsyningsvirksomhet, basert på kvalitative data, et optimalt miljø og effektive prosesser.
JSAN Consulting Group tilbyr et bredt spekter av tjenester for vann-, gass-, elektrisitets- og fjernvarmeforsyninger. Våre tjenester dekker både geospatial intelligens og ingeniørstøtte. Vi støtter ikke bare produksjon, men også transmisjonsselskaper (TSO) og distribusjonsselskaper (DSO) over hele verden.
Forsyningskartlegging, også kjent som underjordisk forsyningskartlegging eller subsurface utility engineering (SUE), innebærer identifikasjon, lokalisering og kartlegging av underjordiske forsyningsnettverk som vannrør, gassledninger, elektriske kabler, telekommunikasjonsinfrastruktur og annen underjordisk infrastruktur. Forsyningskartlegging er avgjørende for infrastrukturplanlegging, byggeprosjekter, vedlikehold og for å unngå utilsiktede skader på kritiske nettverk.
Det første trinnet i infrastrukturkartlegging er å gjennomgå eksisterende registre og dokumentasjon. Dette innebærer å samle informasjon fra forsyningsselskaper, offentlige etater, byggeplaner, som-bygget-tegninger og tilgjengelige historiske registre. Disse registrene gir et utgangspunkt for å forstå plasseringen og egenskapene til underjordiske infrastrukturer.
Kartlegging av infrastruktur innebærer bruk av ulike metoder og teknologier for å oppdage og lokalisere underjordiske forsyningslinjer. Dette kan omfatte teknikker som elektromagnetisk induksjon (bruk av kabelsøkere), georadar (GPR), akustiske metoder eller vakuumgraving. Utstyr for infrastrukturkartlegging bidrar til å identifisere den omtrentlige posisjonen og dybden til nedgravde installasjoner.
Når infrastruktur er lokalisert, samles data inn og sammenstilles for å lage et helhetlig kart eller en database over forsyningslinjer. Dette kan innebære registrering av målinger, innhenting av geospatiale koordinater og dokumentasjon av relevante attributter som type, størrelse, materiale og tilstand. De innsamlede dataene integreres deretter i kartleggingsprogramvare eller et geografisk informasjonssystem (GIS) for å opprette nøyaktige infrastrukturkart.
For å sikre nøyaktighet og pålitelighet i infrastrukturkartlegging, iverksettes kvalitetskontrolltiltak. Dette kan innebære kryssjekking av innsamlede data med eksisterende registre, gjennomføring av inspeksjoner på stedet og validering av kartleggingsresultatene. Kvalitetskontrollprosesser bidrar til å identifisere avvik, feil eller manglende informasjon som kan kreve ytterligere undersøkelser eller datakorrigering.
Infrastrukturkartleggingsdata kan integreres med andre geospatiale datasett, som topografiske kart, eiendomsgrenser eller infrastrukturnettverk, for å gi en helhetlig oversikt over det underjordiske miljøet. GIS-programvare muliggjør analyse, visualisering og spørringer av infrastrukturdata, slik at interessenter kan ta informerte beslutninger og planlegge byggeprosjekter effektivt.
Infrastrukturkartlegging er en kontinuerlig prosess, ettersom underjordisk infrastruktur endres over tid. Nye installasjoner, modifikasjoner, reparasjoner eller nedleggelse av forsyningslinjer krever regelmessige oppdateringer av kart og databaser. Rask oppdatering sikrer at infrastrukturinformasjonen forblir nøyaktig og oppdatert for fremtidige prosjekter og vedlikeholdsaktiviteter.
LiDAR Kartlegging
LiDAR-kartlegging innebærer innsamling av svært nøyaktige avstandsmålinger ved bruk av laserlys for å oppdage og måle objekter på jordens overflate. Denne teknologien brukes bredt innen topografisk kartlegging, vegetasjonsanalyse, infrastrukturplanlegging og andre applikasjoner som krever presise høydedata.
Valg av egnede LiDAR-sensorer og planlegging av flyruter basert på prosjektkrav.
Innsamling av LiDAR-data fra luftbårne eller terrestriske plattformer for detaljerte høydemålinger.
Sikring av romlig nøyaktighet ved bruk av GCP-er, GPS og IMU-data for presis justering.
Konvertering av rå LiDAR-data til punktskyer og integrering med andre datasett.
Uttrekk og analyse av spesifikke funksjoner som vegetasjon og infrastruktur.
Gjennomføring av kvalitetskontroller for å sikre at dataenes nøyaktighet oppfyller prosjektstandarder.
